PFU og Aftenpostens kinesere

Screenshot 2014-09-26 16.24.31

Morgenbladet stiller de viktigste spørsmålene til Harald Stanghelle etter PFUs behandling av den famøse «gode, men bekreftede rykter»-kommentaren.

Kommentaren VAR provoserende, og at en kommentar provoserer, gjør den ikke dårligere. Men den som kan lese, burde ha fått med seg at kommentaren ikke påstod at First House hadde oppdrag for Kina. Den formidlet et rykte om at «kinesiske interesser» hadde leid inn First House. Samtidig skrev Stanghelle tydelig at han ikke visste om ryktet var sant.
Spørsmålet er om ryktet om samrøret mellom First House-miljøet og kinesiske interesser var så sannsynlig at det burde formidles – som et rykte. Nyhetsoppslagene i dagene etter kommentaren viser med all tydelighet at et slikt samrøre fantes, og at First House ikke bidro til åpenhet rundt det. Å felle et rykte man ikke går god for på § 3.2 i Vær Varsom-plakaten blir søkt.

Samtidig er det et merkelig trekk av PFU å felle en kommentar som usanksjonert gjengir et (plausibelt) rykte for brudd på § 4.14 med kritikk for at ikke Aftenposten åpnet for samtidig imøtegåelse. Det er bare sterke beskyldninger av FAKTISK ART som utløser rett til samtidig imøtegåelse. Slik fellelsen står, innskrenker den pressens mulighet til å kommentere rykter og spekulasjoner om plausible og kritikkverdige forhold på en tvilsom måte.

Å formidle et ubekreftet rykte kan ikke sies å være en sterk beskyldning av faktisk art, men selvsagt påtar avisen seg et ansvar ved å gå inn i ryktet ved å publisere det uten åpne kilder. Vær Varsom-plakaten inneholder ingen regler om rykter spesielt, men håndteringen av denne saken aktualiserer kanskje at pressen bør se på det ved neste revisjon?

Be first to comment