Sony G Master 70–200mm

SEL70200GM_SEL14TC

Førsteinntrykk: Denne uken var jeg en tur med Sony til Berlin Zoo for å prøve ut den nye Sony G Master telezoomen FE 70-200mm F2.8 GM OSS. Sony hadde også en overraskelse i ermet – den nye Zeiss Planar T* FE 50mm F1.4 ZA. Den fikk jeg også prøve.

Allerede i februar forhåndslanserte Sony den nye proff-zoomen FE 70-200mm F2.8 GM OSS, samtidig som G Master serien ble lansert med Sony 85mm F1.4 GM og Sony 24–70mm F2.8 GM OSS. Da fikk jeg bare sett på en prototype som ikke var klar til bruk. Derfor var interessen for å prøve «the real thing» til å ta og føle på da en invitasjon fra Sony ramlet inn.

Av fysiske grunner er Sonys nye 70–200mm sammenlignbar med tilsvarende objektiver for fullformat speilrefleks. Du kjøper ikke speilløs fullformat for å spare størrelse og vekt på objektivene. Det er de samme optiske lovene som gjelder, og skal kvaliteten ivaretas, nytter det ikke med snarveier.

To nye telekonvertere er også på beddingen, i samme spolide og værbeskyttede utførelse som 70–200-zoomen.

To nye telekonvertere er også på beddingen, i samme spolide og værbeskyttede utførelse som 70–200-zoomen.

2x telekonvertere

I tillegg hadde Sony klar de to nye telekonverterne som er laget til G Master-serien. Av disse fikk vi prøve 1,4x-konverteren sammen med 70–200mm. Denne er svært kompakt og bygger nesten ingenting på det normalt store fullformatobjektivet. Begge telekonverterne er støv- og fuktighetsbeskyttet, og skal i følge Sony ikke begrense ytelsen eller kvaliteten fra objektivet.

Med 1,4x-konverteren blir zoomen som en 100–280mm F4, og med 2,0x-konverteren som en 140–400mm F5.6. I begge tilfeller snakker vi om relativt kompakte enheter, særlig når kameraet er kompakt (vi benyttet A7R II, men kameraene i A7-serien er omtrent like store).

Zoomen er en tradisjonell torings-zoom med intern zooming og fokusering. Fokusringen er ytterst, zoomringen innerst på objektivet. Det har brytere for AF/MF, valg av begrenset (3m) eller fullt fokusområde, bildestabilisator av/på og bildestabilisator-modus (1 eller 2). Rundt fokusringen sitter knapper du kan låse fokus med. Et solid stativfeste (jeg fikk ikke prøvd objektivet på stativ) kan lett snus rundt for å være unna når man fotograferer håndholdt. Filterdiameter er 77mm, og nærgrensen er gode 96 cm.

Glass og metall

Konstruksjonen består av 23 linselementer i 18 grupper. Her er både Sonys spesielle XA-linse (Xtreme Aspherical), to asfæriske  linser, samt både ED og Super-ED-linser. De 11 avrundede blenderlamellene sørger for fine og myke uskarphetsområder. Objektivet måler 200mm (L) x 88mm (dia.), og veier 1480 gram pluss stativfeste.

Objektivet er leveringsklart i løpet av juli,

Sony FE 70-200mm F2.8 GM OSS.

Sony FE 70-200mm F2.8 GM OSS.

Dette er Sonys speilløse utgave av den klassiske telezoomen som er populær blant så vel presse- og sportfotografer som naturfotografer. Objektivet har innebygd optisk bildestabilisator, og denne virker sammen med den mekaniske bildestabilisatoren som er innebygd i A7 II-kameraene. Kameraet «fordeler oppgavene» til det bildestabilisatorsystemet som gir best effekt.

I praksis virker dette utmerket. Når vi ser på bildene vi har tatt i etterkant, er det ikke vanskelig å se at selv bilder tatt på full tele (280 mm), håndholdt, av motiver som ikke står stille, briljerer med ypperlig detaljskarphet.

Autofokusen oppleves som meget rask i dagslys og god også i blandingslys (med A7R II). Med telekonverteren var det ikke mulig å påpeke noen endring i autofokusen. Siden kameraet er nesten en kilo lettere enn mange andre fullformatkameraer, går det fint å gå rundt med kamera og objektiv rundt skulderen eller i hånden noen timer.

Zeiss Planar T* FE 50mm F1.4 ZA fra Sony.

Zeiss Planar T* FE 50mm F1.4 ZA fra Sony.

Zeiss-normal

Den nye «normalen» er både en heftig 50-millimeter og et lyssterkt portrettobjektiv til f.eks. Sony A6300. Dette objektivet har ikke bildestabilisator, og dermed har A7 II-serien en klar fordel fremfor Sonys APS-C-kameraer. Objektivet er ikke ulikt Sony/Zeiss’ 35mm F1.4 – her er mye glass og metall. Prisen er også heftig, vel 17.000 norske kroner. Det er mer enn både Nikons 58mm F1.4 og Canons 50mm F1.2, men så føles også konstruksjonen tyngre. Nærmest i følelse kommer Sigma 50 mm f/1,4, mens Zeiss Otus 50mm F/1.4 med sin drøye kilo og enorme størrelse er i en klasse for seg, også prismessig.

Jeg kommer tilbake til nærmere bedømmelse av dette objektivet. I Berlin fikk jeg bare brukt det til noen få bilder, men likte det jeg så. Bortsett fra prisen.

(Reise og opphold i Berlin ble betalt av Sony.)

Her er et galleri med et knippe bilder tatt med de nye objektivene. Klikk på bildene for å se dem større. NB: Dette er ikke en test. En reell test vil jeg publisere når jeg får låne objektivene til ubundet fotografering uten produsentens tilrettelegging.

Toralf Sandåker, 12. juli 2016.

Toralf Sandåker er frilans journalist, fotograf og skribent. Nestleder i NJ Frilans og varamedlem til landsstyret i Norsk Journalistlag.

Be first to comment