iPad og e-bøker – bokens dødsdom?

Lesebrett – eller «portable elektroniske leseplater» om vi vil – vil ta livet av boken slik vi kjenner den, mener flere. Nå skal ikke bare skogene spares, nå skal hele boksamlinger kunne få plass i lommen – eller i vesken (de fleste lesebrettene er store som en bok, så du må ha store lommer). Hittil har ikke lesebrettene skremt tilhengerne av papirbøker, men denne ukens lansering av Apple iPad kan endre på dette.

Lesebrett, eller kanskje produkttypen på folkemunne snart kommer til å hete «iPad», har hittil vært en ganske uinspirerende teknologi. Ideen om e-bøker er i seg selv inspirerende, men hvorfor de skulle henvises til lesebrett som bare kunne vise ganske statiske boksider, i sort-hvitt, et fåtall gråtoner eller noen få farger, er i 2010 en ganske stor gåte.

Apple iPad er en konkurrent til eksisterende lesebrett, men også mye mer. Kan den endre hele spillet om nettpublisering?

Før nå. Den nye iPad viser ikke bare bøker, den er en fullblods liten datamaskin og kommunikator, en mediespiller, nettleser, en iPod. Og kanskje aller mest viktig: den har allerede, når den kommer i løpet av våren, en fiks ferdig infrastruktur med nettbutikk, programvare og en mengde innhold:

Bøker (også i farger), musikk, videoer, spillefilmer og TV-serier (iallfall der det er tilgjengelig), nettradio, stort sett alt tilgjengelig innhold på nett, samt epost, chatting m.m. Med medfølgende programvare er det nesten ikke grenser for hva man kan bruke iPad til: kreative oppgaver, oppslag og referanser, nytteprogrammer, kartsøk og annen reiseinformasjon, pluss en mengde spill og annen underholdning. Sannsynligvis også som telefon, hvis programmer som Skype eller Google Voice blir tilgjengelig som det er på iPhone. For noen telefon er dette egentlig ikke, telekommunikasjon er i utgangspunktet begrenset til datatrafikk.

For den nye iPad er rett og slett en iPhone med større skjerm.Den er som en middels stor bok (ca. 18×24 cm), en drøy cm tykk og veier under 700g. Sen kommer i to utgaver – med eller uten 3G telekommunikasjon, og minne som ikke kan skiftes av brukeren som varierer fra 16 GB til 64 GB alt etter prisen. Alle iPad har likevel innebygd trådløst nettverk. Skjermen er en høyoppløst pekeskjerm som kun krever berøring, ikke trykk. Skjermen er i farger, har LED bakbelysning som sikrer at iPad viser skjerminnholdet momentant. Men i motsetning til de rene lesebrettene som bruker passivt «digitalt blekk», har Apple valgt en aktiv LCD-skjerm.

Jeg har allerede i halvannet år lest e-bøker på iPhone – mest som eksperiment, riktignok. Det er stort tilfang og mange titler å få tak i, både gratis og med betaling. Du finner det meste av klassikere, i det minste i engelsk oversettelse (eller original). Og jeg har hatt glede av å lese Mark Twain på togturer, f.eks. Men jeg har også sett konsertvideoer og spillefilmer på telefonen. Skjermen er ikke så stor, men den er god, og med glimrende lyd er opplevelsen ganske overbevisende. Men noen god bokleser er det ikke. Skjermen er for liten og for dårlig til det. Også en rekke andre nyttige muligheter er ganske krampaktig implementert. Selv om jeg både skriver epostmeldinger og kortere tekster på min iPhone, er det ikke akkurat noen nytelse. Der er iPhone like ille som andre telefoner.

En større skjerm åpner derfor opp uante muligheter. iPad blir mye mer enn et lesebrett, den blir en hybrid mellom en iPhone og en bærbar datamaskin, og overlapper begge deler i høy grad.

Amazon Kindle lesebrett

Amazon Kindle lesebrett CC-lisens Attribution-Share Alike 3.0 Unported

Gammelt nytt
Siden jeg både har jobbet mye med papirbøker, gitt råd og kurset andre fagfolk i å bruke dagens teknologi til å lage bøker, og generelt hatt teknologi for digitalt innhold som arbeidsfelt gjennom mange år, har nettopp e-boka fascinert meg lenge. Og e-bøker er ikke noe nytt, om noen skulle tro det.

Mitt første møte med ideen om en e-bok var i 1992, under Seybold-konferansen i San Francisco. Adobe viste forstadiet til Acrobat, en teknologi de kalte Carousel (tidl. Camelot), som skulle føre til «det papirløse kontor». Den første e-boka jeg leste i på egen pult, kom ut i 1993, samtidig som Adobe lanserte Acrobat og PDF-formatet. Jeg husker ikke lenger hvilken bok det var (men jeg mistenker at det var Shakespeare). På datidens ganske skrøpelige CRT-skjermer satt vi og prøvde å lese lange tekster, om ikke hele bøker. Det ble rett og slett for slitsomt, selv om opplevelsen var ny og imponerende.

Det var åpenbart at PDF-formatet hadde et enormt potensial for å formidle digital informasjon. Inntil da var det et problem bare å overføre et enkelt tekstdokument mellom en Mac og en DOS-PC (Windows var knapt i sin barndom). PDF-formatet standardiserte strukturert innhold med grafikk og layout slik at både tekst, bilder, typografi og utseende kunne beholdes når et dokument ble kopiert, overført til en annen maskin, eller skrevet ut.

samsunglesebrett

Samsung Papyrus lesebrett

Mye har skjedd siden da, og ideen om e-bok har dukket stadig hyppigere opp. Hver gang det skjer, blir e-boken omhyllet av en tåke med hype og teknologibeundring som står i dårlig forhold til den kommersielle interessen for lesebrett og utvikling av skjermteknologier – e-papir.

Ikke fordi teknologien er uinteressant – jeg mener dette er noe av det mest spennende som skjer innen digital informasjonsteknologi. Men fordi fantasiene om bruk, marked og utvikling er langt mer uttalte enn det så langt har vært grunnlag for. Det kan godt hende at introduksjonen av iPad viser at denne teknologien er minst like godt egnet til annen informasjon enn bøker. Nyheter og sosiale nettverk er bare to av mange muligheter.

E-boka kommer, men før lesebrettene og andre innretninger du kan lese med kan tilby en helt annen opplevelse enn de gjør i dag, er det vanskelig å se at e-boken er noe mer spennende enn lydboken. Og lydboken har som kjent vært langt unna å erstatte papirboken, selv om den for mange er et kjærkomment supplement. Det er flere grunner til dette:

Standarder og et beskyttet marked
Vi mangler ennå etablerte standarder for elektronisk lesing. Både filformater, e-handelsløsninger og kopibeskyttelse kommer i en lang rekke varianter. Det er en formatkrig der ute, og før den er tonet ned, eller avsluttet, er den kommersielle suksessen for lesebrett og e-bøker vanskelig å tro på. Det er her Apple kommer inn med iPad og den tilhørende nettbokhandelen iBook Store.

Hvis utvalget av titler og innholdstjenester blir begrenset av standardmangler, vil det i seg selv bremse salget – både av innhold og leseinnretninger. Hvis du må kjøpe én bestemt leser for å få tak i visse titler, er det en elendig forretningsmodell. På den annen side, hvis vi skal få alle titler på alle plattformer, blir det dyrere å tilrettelegge innholdet enn om vi hadde én standard. Tendensen hittil ser ikke ut til å være entydig. Bare ved at bransjen samles om én plattform kan dette løses. Og det kan ikke være en bestemt maskinvareplattform. Det må være en teknologi som er standardisert, og støttes både av vanlige lesebrett, eksisterende datamaskiner og smarttelefoner. Og iPad.

Apples elektroniske bokhandel: iBook Store. Blir den bokens svar på iTunes?

Dette formatet ser ut til å kunne bli ePub-formatet. Det er dette formatet Apple har valgt å bruke i sin iBook Store og e-bokleseren, men også PDF-formatet støttes tvers igjennom hos iPad, som det støttes hos iPhone. Også en rekke andre lesebrett støtter ePub-formatet, og norske forleggere ser ut til å enes om det samme formatet i sin felles satsning, Bokdatabasen. Den skal introduseres i mars – hvis da utgiverne vil legge e-bøker inn i den nye ebokhandelen. Det er langt fra sikkert.

For det er ikke bare standarder som bremser suget etter e-bøker. Det norske bokmarkedets tradisjon for beskyttelse mot det fire markedet og subsidierte priser i form av momsfritak i siste omsetningsledd kolliderer mot et globalt bokmarked på verdensveven. Apple vil selv selge bøker via iBook Store for under femten dollar stykket, og har fra første dag med seg storforlag som Penguin, Harper Collins, Simon & Shuster, Hachett Book Group og Macmillan. Slike priser kan ikke og vil ikke norske forlag matche, og de er enda mindre rede til å konkurrere med Amazons Kindle, som tilbyr e-bøker til under ti dollar.

Leseopplevelsen
Amazons Kindle selges nå også til Norge, og er blant de mest omtalte lesebrettene, med sitt fremste marked i USA. Den er snaut en cm tykk, omtrent så stor som en vanlig bok, og veier omtrent som en bok av samme tykkelse. Kindle har bare 1,4 GB ledig hukommelse, plass til minst 1500 bøker, men gir bare sort/hvitt og noen få gråtoner. Selv sorthvitt-fotografier blir umulig å vise med realistisk kvalitet, og fargebilder støttes ikke i det hele tatt. Design- og layoutmuligheter, faktorer som betyr mye for både oversikten og opplevelsen av et medium, er dermed mer begrenset en for 100 år siden. I forhold til iPad er dette steinalder, men lesekvaliteten på skrift er ganske bra også i forhold til trykte bøker. Hvordan iPad er i sammenligning, gjenstår å se, det skal litt til å lese bøker time etter time på en skjerm om den ikke er så god at øynene blir spart. Dessuten melder spørsmålet seg om bokleseren så lett blir distrahert av alt annet man kan gjøre med en iPad at konsentrasjonen om boklesningen blir kraftig forstyrret.

Nettverk
Lesebrettene har ulike løsninger, og selv om f.eks. Kindle bruker 3G-nett til å laste ned bøker og annet innhold (Kindle har både aviser, tidsskrifter og blogger på menyen, men de koster penger og du kan ikke surfe på nettet eller lese e-post). Du kan også legge inn eget innhold, og Amazon konverterer en del filtyper før de sendes trådløst til Kindle-enheten. I tillegg til todimensjonale sider, støtter Kindle MP3 lydfiler (bl.a. lydbøker), og har en del søke- og navigasjonsmuligheter, men ikke sammenlignbart med å bruke web på en moderne datamaskin. Du kan koble Kindle til en datamaskin med USB, men den er svært enkel i forhold til en håndholdt datamaskin eller smarttelefon i funksjonalitet. Det er skjermens størrelse og oppløsning som er Kindles salgsargument, som PC er den utilstrekkelig. Her kommer iPad inn som noe nytt. Det er en mini-PC, som ikke bare skal egne seg til å lese bøker, men også som spillmaskin og nyttemaskin for en lang rekke forhold. Også hos Apples iPad er nettverksegenskapene kritiske. Så lenge batteriet holder – Apple sier selv 10 timers vanlig bruk og en måneds standby-tid – kan en iPad med 3G og nettabonnement være kontinuerlig oppdatert.

 

Lesebrett eller mini-PC?

Etter lanseringen går bølgene høyt om iPad. Reaksjonene spenner fra de begeistrede ovasjoner til stor skepsis. Det sies at iPad ikke innebærer noe nytt, at slike lesebrett eller tavle-PC-er har eksistert lenge uten å tiltrekke seg noen kjempekø. Om Apples nye iPad skaper disse køene, er uvisst. Men bølger blir det uansett.

Toralf Sandåker er frilans journalist, fotograf og skribent. Nestleder i NJ Frilans og varamedlem til landsstyret i Norsk Journalistlag.

Be first to comment