Nettlisens ingen totalløsning

Landsstyret i Norsk Journalistlag har diskutert mediestøtte, og i stor grad signalisert positive reaksjoner på tanken om å innføre en avgift på nettabonnement – en nettlisens – som et instrument for å finansiere deler av en fremtidig medienøytral støtteordning til redaksjonelle miljøer.

Nettlisens som instrument i en fremtidig medienøytral mediestøtteordning kan være et godt bidrag til nettopp det – mediestøtte til redaksjoner som ikke mangfoldiggjør seg på papir.

Men en nettlisensordning bør i så fall avgrenses klart til sitt primære formål, før politikerne begynner å fantasere om å benytte den som en melkeku for alle uløste utfordringer på nettet.

For det første bør vi for enhver pris unngå et system der noen som helst nemnd (eller enda verre; et departement), skal fordele lisensmidlene etter skjønnsmessige kriterier. For det andre må ikke nettlisensen uthule opphavsretten til journalister, fotografer, illustratører, musikere og andre som får verkene sine innkjøpt og/eller formidlet via nettmedier. Kort sagt: en eventuell nettlisens bør ikke samtidig være en lisens til å videreformidle opphavsrettsbeskyttet innhold under påskudd av at det lisensbetalte stoffet allerede er betalt for.

Vi har krefter her i landet som ønsker å bruke en avgift på nettet til å kompensere opphavsmenn for ulovlig kopiering av åndsverk, og dermed i praksis uthule opphavsretten. Noen av disse ønsker å gjøre all digital kopiering lovlig mot å innføre en slik avgift. De som skal legge fram forslag om fremtidig mediestøtte bør være bevisst faren for at fildelingsspørsmålet lett kan blandes med mediestøtten om de foreslår en nettlisensordning. Politikere med varme poteter i hendene har kastet seg etter mindre gulrøtter enn det gjennom historien.

Toralf Sandåker er frilans journalist, fotograf og skribent. Nestleder i NJ Frilans og varamedlem til landsstyret i Norsk Journalistlag.

Be first to comment