Er iPad den nye informasjonsalderens missing link?

iPad har nok et helt annet potensial enn iPhone, som blir et leketøy i forhold. Vi får håpe at også Apple skjønner at de må ta innholdsleveranser på alvor utenfor USA dersom iPad skal kunne bli den suksessen den har potensial for, og ikke en too-little-too-late-flopp.

Som kjent pleier nye mediebærere i første omgang å fylles med innhold som replikerer gamle medier med få endringer. Derfor er det grunn til å tro at mange vil fylle iPad med lett sminkede nettsider, og lett oppdaterte elektroniske bøker, ved siden av lyd, bilder og film slik vi i dag kan se på en PC.

Men sett nå at iPad og dens rivaler har et potensial til å bære utviklingen av nye medier? Medier som ikke er prøvd ut ennå, fordi det ikke har vært tilgjengelig i stort nok volum en teknologi som gjør dem attraktive nok? Hva om iPad og dens like (finnes de??) kan bli katalysatoren til et nytt medieparadigmeskifte (puh!) der nettbåren informasjon kan kobles med rikt interaktivt innhold, annonseløsninger og selektive utvalg i en presentasjon som tar nettmedier på alvor? Hva om iPad etc. er det som skal til for at mulighetene som nettaviser, nettbokhandler, nettutgaver av tidsskrifter, TV-stasjoner og annen nettbåren underholdning kan finne sin modne form og funksjon?

Det er snart 20 år siden WWW som teknologi skapte et nytt paradigmeskifte innen informasjonsformidling, det største siden trykkekunsten. Slike skifter, store og små, har alltid krevd en viss tid før de nye mulighetene blir utnyttet til fulle, før de nye kanalene finner sin egen DNA og ikke bare kloner gamle uttrykks- og kommunikasjonsformer.

Med WWW er det innholdet i seg selv, og de interaktive mulighetene, som setter premissene, ikke en bestem type hardware som trengs for å gjøre innholdet tilgjengelig.  Men også en innholdsstyrt og interaktiv informasjonsalder trenger fysiske hjelpemidler for å gjøre informasjonen og tilbakemeldingene tilgjengelig for et stort publikum. Og der er kanskje ikke PC-en, TV-apparatet, laptopen eller mobiltelefonen det ultimate. Alle disse teknologiene er født før WWW, mens iPad er et ektefødt barn av en web-basert informasjonsalder.

Det er opp til oss, som jobber med medier, å hoppe på toget og tilrettelegger informasjon for den nye mediealderen. Jeg tror iPad og sikkert en mengde kloner, kommer til å by på betydelig større muligheter til det enn vi har sett hittil. Det store spørsmålet er om vi som tilrettelegger informasjon for denne teknologien evner å lage så interessante tjenester at publikums betalingsvilje kan finansiere det hele. Det er nemlig helt nødvendig. Nettbasert informasjon vil dø en sakte død om den fortsatt skal være gratistjenester.

Toralf Sandåker er frilans journalist, fotograf og skribent. Nestleder i NJ Frilans og varamedlem til landsstyret i Norsk Journalistlag.

1 Comment

  • Svar september 11, 2010

    Vidar Daatland

    Tja, jeg håper ikke iPad blir et tog man hopper på ettersom redaksjonene da godtar Apples vilkår. Tross alt det man må når utvikleravtale signeres.

    Bye bye pressens uavhengighet. Kan vel hevdes det er brudd på god presseskikk å i det hele tatt signere en slik avtale, men merkelig nok ikke et eneste kritisk spørsmål å finne fra journalister som intervjuer sine egne redaktører nå som iPad-utgaver lanseres av den ene avisen etter den andre.

    Journalismen er rett og slett helt fraværende, media gjør ikke jobben sin her. Redaktører svarer ikke engang på henvendelser.

    Jeg ville tro det beste ville vært å vente på pads som ikke dikterer hvilket innhold som skal være på applikasjonen. Eventuelt sette krav til Apple før man signerer som sikrer full redaksjonell frihet og ingen trussel om å få app slettet hvis den inneholder en karikatur eller annet som Apple finner umoralsk og støtende.

    iPad-hypingen til journalister er et hån mot den kritiske journalisme. En avis med integriteten i behold ville skydd iPad som pesten inntil vilkårene endres.

Leave a Reply