Hvorfor de truer frilansernes opphavsrett

På mindre enn en uka har Facebook-aksjonen til forsvar for frilanseres ophavsrett samlet 2500 tilhengere.

På mindre enn en uka har Facebook-aksjonen til forsvar for frilanseres ophavsrett samlet 2500 tilhengere.

Flere av de store mediekonsernene, som Aller-gruppen, Hjemmet Mortensen, Bonnier og Edda Media, har begynt å forelegge sine frilansjournalister og -fotografer en avtale som for mange fremstår som et ultimatum fra redaksjonenes side. Den som skriver under en slik avtale, overdrar i praksis hele den økonomiske delen av opphavsretten sin til konsernet, og det uten ett øre i vederlag etter første gangs bruk. Opphavsretten blir dermed verdiløs for andre enn mediekonsernet.

Mediekonsernene selv hevder at de ikke stjeler opphavsretten fra frilanserne, og juridisk har de nok rett. Det er avtalefrihet her på berget, og en frilanser som med vitende og vilje inngår en slik avtale frivillig, har selv godtatt betingelsene. Så kan man spørre seg hvor frivillig det er å miste inntekt og verdifulle nettverk, når en del frilansere rett ut blir truet med at de aldri mer får levere stoff til hverken den ene eller den andre redaksjonen i konsernet hvis de ikke skriver under.

Aller-gruppen, Hjemmet Mortensen og Bonnier står samlet for rundt 95% av ukepressemarkedet i Norge (1 MB PDF-fil), og utgjør et de facto triopol som oppdragsgivere for frilansere. Når disse går ut med ganske likelydende kontrakter, som alle innebærer varianter av fri flyt mellom redaksjonene i konsernene, opplever frilansere et faktisk diktat, og ingen balansert avtale kan inngås. Jurister får vurdere om det presset disse kontraktforslagene innebærer er så ensidig at kontraktene muligens ikke er gyldige – det er ikke gitt å konkludere for en journalist uten fagjuridisk kompetanse.

Frivillige og balanserte avtaler?
Men det er utvilsomt et vesentlig spørsmål hvorvidt avtalelovgivingens krav til at avtaler skal inngås frivillig, i dette tilfellet er oppfylt. Det er i sannhet en ulike kamp når en enslig frilanser møter representanter for konserner med milliardomsetning i mange land og skal «forhandle» om en avtale (konsernene tillater ikke engang frilanseren å møte med en fullmektig eller tillitsvalgt). Når samtidig representanten sier rett ut at det ikke blir noe mer jobb dersom man ikke skriver under avtalen uendret, er tvangen reell, uansett hva jussen sier. Skriver man under, tjener man ikke mer på artiklene eller bildene, mens utgiveren tjener hver gang bildene eller artiklene trykkes i Norge eller utlandet (de gir som kjent ikke bort annonsene), og hver gang de får klikk-penger for nettbaserte annonser i tilknytning til stoffet de har «avtalt» å bruke som de vil, til tross for at opphavsretten tilhører en annen – ideelt.

For opphavsretten har to sider – en ideell og en økonomisk. Den ideelle opphavsretten er det ingen som vil bli beskyldt for å krenke. Den handler om retten til å bli navngitt, retten til ikke å bli misbrukt ved at det man skaper utnyttes i en sammenheng som er skadelig for ens omdømme o.l. Bevares, det syndes ofte og mye mot dette, ikke minst av ren slurv. Hvor ofte ser vi ikke bilder publisert uten fotografens navn? Det er faktisk et klart lovbrudd. Den ideelle delen av opphavsretten kan man hverken selge, gi bort eller si fra seg. Den står fast så lenge opphavsretten gjelder.

Den økonomiske siden av opphavsretten innebærer at opphavsmann til åndsverk har enerett til å gjøre sitt verk tilgjengelig for allmennheten, altså til å publisere det. Denne kan overdras for penger, den kan også gis bort gratis – men det skal være en frivillig handling fra opphavsmannens side. Fotografer er på samme måte beskyttet også for enkle fotografier uten verkshøyde, den viktigste forskjellen til åndsverk er at vernetiden (etter opphavsmannens død) er kortere.

Men – betingelsen for at opphavsmannen har en slik enerett, er selvsagt at noen er villige til å betale for stoffet. Og den viljen er, uten tvil, i liten grad til stede dersom allerede 50 % eller 95 % av markedet kan bruke stoffet fritt. Da snakker vi om at bruksretten i praksis blir en enerett, slik som forlagsavtaler. men forlagene betaler opphavsmennene kontraktsmessig royalty av hvert eneste solgte eksemplar. Slik bør det også være for andre mediebedrifter.

Hva kan frilansere gjøre mot dette?
Det viktigste er å handle samlet. Hver og en møter vi de store mediekonsernene som en flue mot fronten av en trailer på motorveien. Står vi samlet, kan ukepressen tvinges til forhandlingsbordet, ellers vil de rett og slett ikke skaffe nok stoff. Vi kan også jobbe sammen med våre ansatte kolleger og kreve av dem at de er solidariske hvis vi nekter å skrive under, slik vi må være dersom de er i konflikt i forbindelse med tariffoppgjør. Og den dagen ukepressen er villige til å forhandle, er det ikke bare hver enkelt av oss de skal møte, men hele Norsk Journalistlag med 9000 medlemmer i ryggen. Fordi den behandlingen mange frilansere får nå tydelig viser at det er behov for kollektive rammeavtaler for frilansere.En viktig faktor i en slik rammeavtale kan f.eks. være at mediekonsernene anerkjenner den nylig lanserte NJs frilanskalkulator som grunnlag for individuelle honorarforhandlinger. Og at disse må kunne føres også med tillitsvalgte og fullmektige, for dem som vil.

Men da er første bud at uorganiserte frilansjournalister melder seg inn i Norsk Journalistlag via Frilansjournalistene. Og at vi ikke gir etter for kravet om å underskrive dise avtalediktatene.

Toralf Sandåker er frilans journalist, fotograf og skribent. Nestleder i NJ Frilans og varamedlem til landsstyret i Norsk Journalistlag.

1 Comment

  • Svar november 9, 2010

    Ingvill BR

    Helt enig i det du sier om å «stå samlet», og det er jo flott engasjement både på fb og i andre fora nå, men jeg tror likevel at den enkelte frilanser som sitter i møte med en redaktør over kontrakten føler seg veldig ensom. Hva kan vi gjøre med det? Er det mulig å få konsernklubbene på banen mot disse kontraktene? De truer jo faste arbeidsplasser også. Jo flere som skriver under jo større fare er det for at opphavsrettstoget går fra oss.

Leave a Reply